Forsvarsbygg vurderer å støyisolere hus etter hvor mange personer som bor i huset på isoleringstidspunktet.

Hvor er fornuften i dette spør støygruppa ?!

Forsvarsbygg begynner nå for fullt med støyisolering av hus på Ørlandet. I den forbindelse så har det vært møter med blant annet Støygruppa Ørland og involverte beboere  der vi har fått presentert metode og fremgangsmåte for prosessen.

Krav i reguleringsplanen er at innendørs støynivå skal være 30 desibel etter at tiltak er gjort. Dette punktet kan avvikes dersom det ikke er mulig å komme ned innenfor et forsvarlig kost/nytte forhold. Denne kost/nytte beregningen har vi over lengre tid etterspurt, da vi ikke har forstått hvordan dette er tenkt løst.

Den 5 juli i år oversendte Forsvarsbygg en rapport, som ble utarbeidet av Transport økonomisk Institutt, til Ørland Kommune som viser at nesten uansett størrelse på tiltak så vil det ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt å støyisolere. Hvis tiltakene overstiger 70.000 kr for en bygning med to beboere så er det ikke forsvarlig å støyisolere. Når dette legges til grunn for Forsvarsbygg sine beregninger vil det i praksis si at et fåtall av de 1000 husene som skal vurderes, –  får isolert husene ned til 30 dB. 70000 kr rekker ikke til mer enn noen få vinduer.  Antall beboere i huset har også betydning for hvor høyt taket skal settes. En enslig pensjonist i et stort hus, kan få mindre enn en familie på 5 i et lite rekkehus. Hvor ligger fornuften i dette?

Det er store avvik i forhold til hvordan forskjellige land verdsetter samfunnsnytten av denne typen tiltak. I Sverige legges verdien på dette opp til 9 ganger så høyt som i Norge. Hvordan det kan være så store forskjeller vet vi ikke, men vi frykter at dette vil bli brukt for alt det er verd for å komme seg unna kravet på 30dB . De som blir sittende igjen med svarteper er beboeren som ikke får isolert i forhold til intensjonene i reguleringsplanen.

Her har staten ordnet seg muligheter for å redusere sine kostnader, men hva skjer med folkehelsa for de som må bo igjen i gul sone??

________________________________________________________________

Ordfører Tom Myrvold kommenterer på sin facebook side følgende:

«Jeg vil som ordfører minne om at Kommunestyret i Ørland har vedtatt en støygrense på 30 dBA innendørs støy, stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er gitt en unntaksbestemmelse, hvis 30 dBA er teknisk og/eller økonomisk umulig å oppnå, å akseptere opp til 35 dBA. Hovedbestemmelsen er imidlertid helt klar – det skal isoleres ned til 30 dBa. Hvis rapporten fra TØI legges til grunn for en praksis hvor de fleste som tilbys tiltak vil ende opp med 35 dBA er dette i direkte strid med intensjonen i vedtaket. Det betyr i tilfelle at unntaket blir hovedregelen og viser med all tydelighet at man er på ville veier.»

 

Du kan også lese om dette i dagens utgave av Adresseavisen  (krever abonnement)

 

_______________________________________________________________________________________

Du kan laste ned og lese hele rapporten via denne linken:      TØI rapport Ørland

Vi har tatt ut sammendraget fra rapporten og gjengitt det her:

I hht til reguleringsplanene for Ørland skal det gjennomføres støytiltak som sikrer boligene et støynivå som ikke overstiger 30dBA med mindre dette er bygningsteknisk vanskelig, eller ikke gir et forsvarlig nyttekostnadsforhold. TØI er gitt i oppdrag å beskrive prinsippene bak enkle nyttekostnadsanalyser, og gi innspill til hvilken verdi en reduksjon av flystøy i bolig fra 35 til 30 dBA har. Vi finner at støygevinsten for en 5 dBA støyreduksjon over en 40-års periode kan estimeres til ca. 70 000 2016-kroner for en leilighet med to personer. En evt. gevinst i form av lavere fyringskostnader vil komme i tillegg.

TØI har fått i oppdrag å foreslå prinsipper for nyttekostnadsanalyser, og gi innspill til verdsetting av støygevinsten fra å bedre støyeksponering i bolig fra kampflyene. Det er anført at det vil være begrenset med nattflyging. Arbeidet er gjennomført i april/mai 2016, og bygger på tidligere undersøkelser og analyser.

Nyere undersøkelser av virkninger av flystøy, samt verdsettinger av støyplage utenfor og i bolig er gjennomgått. De fleste verdsettingene gjelder gevinster både utenfor og i bolig, og vi må derfor anslå hvor stor del av gevinsten oppnås fra støyreduksjonene utenfor og i bolig.

Det er redegjort for prinsippene bak enkle nyttekostnadsanalyser, som også gjelder for lydisolasjonstiltak.

Vi har på basis av en samvalgsundersøkelse rundt Fornebu i 1994, betraktninger knyttet til fordeling mellom plager utenfor og i bolig, samt egne undersøkelser funnet fram til at verdien av en støyreduksjon i bolig fra 35 til 30 dBA er på ca 1 450 2016-kroner per person per år, jfr. Tabell S.1. Vi har da lagt til et 10 % påslag for helseeffekter og justert opp verdiene for å ta hensyn til velferdsøkningen siden 1994.

Med en prosjekthorisont på 40 år vil verdien av en støyreduksjon fra 35 til 30 dBA være 40 år x 1 450 kr x forventet antall personer i bolig/bygning, før vi diskonterer de framtidige støygevinster.

Dersom vi for regneksempelet skyld antar at Forsvarsbygg velger å bruke en diskonterings-rente på 4 % og en beregnet årlig velferdsøkning målt via reallønnsvekst på ca. 1,3 % vil netto diskonteringsrente bli på ca. 2,7 % per år. Vi får da en multiplikator på 24,60 i stedet for 40.

Det tilsier at et isolasjonstiltak som skal gi 5 dBA støyreduksjon for to personer må koste mindre enn 71 340 i 2016-kroner (etter effektivitetstapspåslag på 20 %) for å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Forventes fire personer å bo i boligen i stedet for to, kan tiltaket koste dobbelt så mye før det blir ulønnsomt. En gevinst i form av lavere fyringsutgifter kan også bidra.

Støyverdsettingene som brukes i ulike land spriker en god del. Enkelte verdsettinger (Sverige) ligger 9 ganger så høyt, mens mange ligger betydelig lavere. Spennet er fra ca. 30 % til 900 % av verdsettingene vi har landet på. Verdsettingen på 900 % er for vegtrafikkstøy og ikke flystøy, men forskjellen indikerer likevel store ulikheter i hvordan støy verdsettes.

Ofte tenker man seg at tiltak som skal motta offentlig støtte bør være robust kostnadseffektive, dvs. ha nyttekostnadsbrøk på godt over 1 for å kunne hevde seg i konkurransen mot andre prosjekter som er avhengig av offentlig finansiering.

Det er i planvedtakets 4.9.2 brukt formulering «der dette ikke er mulig ut fra … et forsvarlig kost-nytt forhold.» Dette tolkes her som at nytte-kostnadsforholdet må være bedre enn 1, eller med andre ord at nytten må overstige kostnadene.

Å isolere bygninger mot flystøy er ofte dyrere enn å isolere mot vegtrafikkstøy ettersom lyden kommer fra flere kanter, og kan trenge igjennom takkonstruksjoner. I praksis vil mange av støyisolasjonstiltakene på Ørlandet derfor ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomme.