I et leserinnlegg 25 april svarer direktør Olaf Dobloug i Kampflybase Ørland på kritikken som blant annet kom frem i Brennpunkt dokumentaren og lederartikkelen 21 april. Støygruppa Ørland svarer tilbake i en kronikk i Adressavisen 4 april. Leserinnlegget fra direktør Olaf Dobloug er gjengitt nederst.
I etterkant av Brennpunkt-dokumentaren på NRK, lederartikkel i Adresseavisen 21. april og aktivitet på sosiale medier, så har Forsvarsbygg behov for å svare på kritikken.
I leserinnlegget i Adresseavisen 25. april sier de at de ikke kjenner seg igjen i kritikken som har blitt fremsatt mot dem.
Støygruppa Ørland er av den oppfatning at det nå er på tide at Forsvarsbygg begynner å ta innover seg kritikken og heller foreta seg noe i stedet for å fraskrive seg ansvar for alt.
I reguleringsplanen for Ørland Hovedflystasjon er det konkludert med at rød støysone ikke er egnet for støyfølsom bebyggelse (bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon, fritidsbolig).
Dette medfører at Forsvarsbygg er forpliktet til å tilby innløsning av boliger i dette området. Det gjelder om lag 175 boliger.
I leserinnlegget forsøker Forsvarsbygg å lage et poeng av at med denne reguleringsplanen for dagens flyaktivitet med F-16 på Ørland, ville 110 boliger få tilbud om innløsning.
Forsvarsbygg tåkelegger fakta når de mener at det altså ikke er økt støy som er den største endringen, men rammebetingelsene. Faktum er at det er ca. 175 familier som blir berørt av dette.
Det er for så vidt riktig det Forsvarsbygg sier at det er frivillig, men realiteten er at eieren ikke har noe reelt valg. Boligen er i praksis verdiløs på markedet, og når en kun har en kjøper som en dikterer prisen så føler de fleste som har vært gjennom forhandlingene at de ikke har hatt noe annet valg enn å godta tilbudet.
Vi undres over påstanden om at de fleste har kjøpt bolig innenfor erstatningsbeløpet fra Forsvarsbygg. Hadde de hatt mulighet til det så hadde ikke 80 prosent av dem som har inngått avtale med Forsvarsbygg så langt, vært misfornøyde med salget. Med mindre Forsvarsbygg dokumenterer denne påstanden, så mener vi at de farer med løgn!
Det at Luftforsvaret skal følge flymønsteret burde være en selvfølgelighet. Historien har dessverre gjort at tilliten til at dette overholdes er lik null.
Gjennom mange folkemøter har det blitt lovt at det skal settes ut støymålere for å overvåke støynivå og flymønster, noe som også ble stadfestet i miljøoppfølgingsplanen.
Nå er det bare å gjennomføre det dere har lovet oss. På denne måten kan Forsvarsbygg berede grunnen for at Luftforsvaret kan bevise at de holder det som har blitt lovet oss som bor på Ørlandet
Forsvarsbygg mener at landbruket på Ørland i stor grad kan driftes som før, men vil kun erstatte den såkalte «bofunksjonen» på gårdene.
Dette er en ansvarsfraskrivelse som mangler sidestykke. Rent teknisk så er det fullt mulig å få til løsninger som nevnes i leserinnlegget, men Forsvarsbygg har så langt ikke løftet en finger for å bidra til dette.
Det å investere i en melkerobot krever gjerne et nytt fjøs av en viss størrelse for å kunne forsvare investeringen. Dette er investeringer som fort blir tosifrede millionbeløp.
Er det rett at bonden skal ta hele den regningen alene når gården pr i dag er forsvarlig drevet? Og hva hvis det ikke er tilstrekkelig inntjening på gården for å kunne forsvare ombyggingen?
Under sist valgkamp kom det gledelige nyheter med at staten kjøper Hårberg skole. Det er to barnehager i tilsvarende område med samme utfordringer. Vi mener at både Marihøna Barnehage og Steinerbarnehagen på Brekstad er tilsvarende læringsarenaer som Hårberg skole med hensyn til utendørs læringsmiljø.
Følgelig mener vi at det må legges tilstrekkelig penger på bordet slik at de kan fortsette sin drift et annet sted på Ørlandet. Det er selvfølgelig fullt mulig å støyisolere et hvilket som helst bygg ned til godkjente støynivå innendørs, men en viktig del av en barnehage er utendørs lek og læring. Og vi kan ikke forstå at det er forsvarlig å undervise der det er over 95 dB støy mange ganger om dagen. Hvis Forsvarsbygg mangler rammer til dette, så må de begynne å ta sitt ansvar og melde behovet oppover i systemet.
Forsvarsbygg skal ha ros for at de nå har begynt å se på å flytte hus for å ivareta verneinteresser. Ørlandet har mange tun og bygninger som fortjener et vern. Det beste vernet er gjennom fortsatt bruk. Dette mener vi er positivt og her ønsker vi å være en konstruktiv samarbeidspartner i prosessen for å flytte hus.
Det blir spennende å følge prosessen som har startet med støyisolering av hus. Her skal flere hundre hus isoleres og dette kan enten bli veldig bra eller veldig dårlig alt etter hvordan Forsvarsbygg går frem i denne saken. Det vi stiller store spørsmålstegn til er mangel på ekstern kvalitetssikring av beregningene og videre rettssikkerheten til huseieren. Det er et kjempestort omfang på dette og det er vesentlig at beregningene samt kvaliteten på utførelsen er god.
Like viktig er det at huseieren føler seg trygg på at det som er utført er i henhold til krav som er stilt i reguleringsplanen. Her frykter vi mange potensielle konflikter. Vi tror mange av disse kan unngås med å ta inn en uhildet part som ser over arbeidet i alle fall nå i starten.
Det må understrekes at vi er positive til utbyggingen av kampflybasen og har vært og vil være en konstruktiv samarbeidspartner til Forsvarsbygg, kommune og andre offentlige myndigheter. Samtidig er vi helt klare på at når staten får den beste tomta i landet, så må de gjøre opp for seg og ikke etterlate folk som gjeldsslaver og uten mulighet til å opprettholde sine arbeidsplasser.
Det bør heller ikke være nødvendig å måtte vente på neste valgkamp før vi får rettferdighet på erstatningsnivåer.
Lars Arne Raanes
Støygruppa Ørland.
_________________________________________
Her er leserinnlegg fra direktør i kampflybase Ørland, Olaf Dobloug.
I sin leder torsdag 21. april kommer Adresseavisen med kritikk av Forsvarsbyggs arbeid i forbindelse med utbyggingen av kampflybasen på Ørland, i lys av NRKs Brennpunkt-sending tidligere denne uken.
I lederen trekkes det en del konklusjoner som ikke stemmer med hvordan Forsvarsbygg jobber på Ørland.
I reguleringsplanen som ble vedtatt av Ørland kommune og stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i august 2015, er det konkludert med at rød støysone ikke er egnet for støyfølsom bebyggelse (bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon, fritidsbolig).
Dette medfører at Forsvarsbygg tilbyr kjøp (innløsning) av boliger i dette området, om lag 175 stykker. Det er verdt å merke seg at med denne reguleringsplanen for dagens flyaktivitet med F-16 på Ørland, ville 110 boliger få tilbud om innløsning. Det er altså ikke en økt støy som er den største endringen, men rammebetingelsene.
Innløsning er et tilbud, og ikke ekspropriasjon eller tvang. De berørte kan bli boende hvis man ønsker det. Noen vil da kunne få støyreduserende tiltak på sin bolig i stedet. Man kan også vente til de nye flyene kommer og se hvordan støyen oppleves, og eventuelt få innløsning da.
Erstatningssummer er basert på gjenerverv av bofunksjon, noe som er etablert praksis for statlige etater når de tilbyr innløsning, og prisen settes med utgangspunkt i hvilke boliger som er tilgjengelige i boligmarkedet.
Det betyr at man skal ha mulighet til å kjøpe en ny bolig for tilsvarende bruk og kvalitet innenfor et gitt område. Boligeiere som får tilbud om innløsning får en egen taksering og advokatbistand i forhandlingene dekket av Forsvarsbygg. Av de som takket ja til innløsning første runde, har de fleste kjøpt ny bolig innenfor erstatningsbeløpet fra Forsvarsbygg.
Boliger som Forsvarsbygg kjøper vil vi i første omgang forsøke å flytte slik at de fortsatt kan brukes som boliger. Hvis ikke dette er mulig, vil en eventuell rivning måtte godkjennes av kommunen. Ørland kommune jobber for tiden med en verneplan. Eventuelle verneverdige hus vil vi søke å selge for flytting slik at vern bli i varetatt.
Reguleringsplanens bestemmelser om innløsning og støyreduserende tiltak gjelder for bygninger med støyfølsomt formål. Dette inkluderer ikke næringsbygg eller driftsbygninger på gårdsbruk.
I dag drives det stor melkeproduksjon på Ørland med en tredjedel av Norges kampflyaktivitet og lydnivåer opp til 106 desibel som maksstøy. Med F-35 og det vedtatte flygemønsteret er det kun tre gårder med melkeproduksjon som jevnlig vil oppleve lydnivåer høyere enn dette.
Vi legger til grunn at Forvaret vil overholde det vedtatte flygemønsteret, slik at det blir forutsigbarhet i flyaktiviteten for mennesker og dyr.
Forsvarsbygg mener at landbruket på Ørland i stor grad kan driftes som før.
I Dagens Næringsliv 16. mars i år skrev Harald Volden fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Tine Rådgivning om dagens norske landbruk.
Der sier han at det produseres omtrent like mye mat nå som i år 2000, men på en tredjedel færre gårder og med 35 % mindre arbeidsinnsats.
En tredjedel av melken melkes ved bruk av melkerobot. Strukturutviklingen i landbruket og ny teknologi gjør gårdbrukere i stand til å være borte fra gården men samtidig overvåke dyr og produksjon. Mange av de tradisjonelle arbeidsoppgavene i landbruket er automatisert og utføres i dag av maskiner og ikke bonden selv.
Dette er tidsbesparende og krever mindre tilstedeværelse til faste tidspunkter i løpet av døgnet. Dette gjør at det er fullt mulig å drive med landbruk selv om man ikke nødvendigvis bor på gården selv, noe også Mattilsynet erkjenner.
Når det gjelder Marihøna barnehage, så kan den fortsatt drives som før. Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) konklusjon som det ble henvist til i Brennpunkt, hadde utgangspunkt i at barnehagen ville bli liggende på grensa til rød støysone.
Som følge av endret flygemønsteret vil barnehagen ligge i gul støysone, vil få tilbud om støyreduserende tiltak, og kan drives som før.
Helt siden Forsvarsbygg fikk dette oppdraget av Forsvarsdepartementet i 2012, har vi vært i dialog med beboere og myndigheter på Ørland.
Over 70 møter er gjennomført med kommune, fylkeskommune, Fylkesmannen, berørte parter, naboer, barn og unge, lag og foreninger.
Vi har også åpen kontordag på Ørland rådhus hver mandag, der beboere kan komme å snakke med fagfolk fra Forsvarsbygg om eiendom, landbruk eller andre ting, og vi er selvfølgelig tilgjengelige på epost og telefon.
Vi kjenner oss ikke igjen i de ensidig negative beskrivelsene av tilstanden på Ørland, men tar med oss konstruktiv kritikk og forslag til forbedring som er mulig å gjøre noe med innenfor de rammer som er gitt oss av Stortinget, departementer og Ørland kommune.
Vi ser fram til fortsatt godt samarbeid med befolkning og myndigheter på Ørland om å bygge forsvarsevne og arbeidsplasser for flere tiår framover.